Skip to content

Avisrunden: Verdens kuleste kommunist i rullestol

oktober 12, 2010
  • Avisrunden er en fast tirsdagsspalte som tar for seg ukas anmeldelser i VG, Dagbladet og Aftenposten.

Har tjuvstarten gått før årets julesalg allerede? To seksere og en drøss med femmere er i hvert fall blant beholdningen i en knallsterk plateuke. Vi gir deg en guide til ukas anmeldte plater du såklart kan høre i Wimp:

 

Robert Wyatt – For the Ghosts Within
VG: 6
Dagbladet: 5

Ukas ene sekser går til Robert Wyatt – kulthelt, kommunist og innehaver av «verdens tristeste stemme». Wyatt var trommeslager i progbandet Soft Machine, inntil han falt ut av vinduet fra 4. etasje på en fuktig fest i 1973.  Siden har han vært bundet til rullestol.

Allerede året etter ga han ut sitt første soloalbum, «Rock Bottom», en blanding av symfonisk jazz og prog, som visstnok var den mest spilte skiva i turnébussen til det britiske bandet Suede på 90-tallet.

«For the Ghosts Within» er spilt inn i samarbeid med saksofonist Gilad Atzmon og fiolinist Ros Stephen, og er en blanding av Wyatts egne låter og jazzstandarder. VGs Carl Petter Opsahl kaster høyeste terning:

Det åpner tradisjonelt nok , i lekkert «jazz med strykere»-format. Men det tar ikke lang tid før Wyatt tar lytteren med til ukjente steder, fra det sårt poetiske «Lullaby for Irena» til tittelsporet, en organisk collage av elektroniske og etniske elementer.

Dagbladets Eirik Kydland gir platen en femmer:

Her låter det både surt, lespende og smattende – liksom lett bedugget, men samtidig med en veldig rørende kraft.

Hør «For the Ghosts Within» i Wimp!

 

Ida Jenshus – «No Guarantees»
Aftenposten: 6
Dagbladet: 5
VG: 4

23 år gamle Ida Jenshus fra Steinkjer er ukas andre sekser-mottaker.  Hun lager country med mørk og skitten klang, for eksempel sammenliknbar med Emmylou Harris. Debuten, den spellemannsvinnende «Colour of the Sun», kom i 2008, men det er nå Jenshus tar steget opp, skal vi tro anmelderne.

Vi sakser fra Aftenpostens sekser-anmeldelse:

Steinkjer-jenta med base i Trondheim føyer seg inn i en stolt tradisjon av låtskrivere som klarer å trenge gjennom dagens støyende glitter og inn til kjernen av hva musikk handler om. Det å berøre sine medmennesker i kraft av musikken alene.

Dagbladet mener også at Jenhus leverer norsk country på sitt ypperste:

Nakenheten i backingen blir et ekko av sangerens ensomhet og lengsel. Slik skal det gjøres.

 

The Walkmen – «Lisbon»
VG: 5

The Walkmen fra New York har holdt på i ti år, men det er først med deres sjette album at det store gjennombruddet ser ut til å komme – plata har i hvert fall fått fantastiske anmeldelser internasjonalt. VGs Thomas Talseth mener bandet tidvis låter som Faces, bare mindre dritings enn Rod Stewart & co. pleide å være.

Relativt ortodokst, med linjer til andre grundig ihjelhyllede inspirasjonskilder som Velvet Underground og Television. Men også med den mengden tenning og romantikk som gjør rock’n’roll potent og relevant.

 

Ellers: Punkerne i Honningbarna EP-debuterer (hør her), og belønnes med femmer i både Aftenposten og Dagbladet.

Instinktbasert, energisk og tabolid punk hvor det renner flomstore bekker av classic rock gjennom lydbildet (Dagbladet)

Antony & The Johnsons er blitt for norgesvenner å regne, med opptreden på Skavlan og konsert på operataket. Nye «Swanlights» (hør her) er på mange måter vellykket, og får firer i både Dagbladet og Aftenposten. Dagbladet er gode til å anmelde utenfor mainstream, og kaster denne uka femmere til både eksperimentelle Salems «King Night» (hør her) og de svenske discorockerne i The Concretes sin «WYWH» (hør her).

VG er heller ikke fremmed for å anbefale gode indieplater, og trekker denne uka fram den tyskebosatte amerikaneren Tom Krell, som lager musikk under navnet How to Dress Well. Albumet «Love Remains», som får terningkast fem, er foreløpig ikke i Wimp, men singelen «Ready for the World» kan du høre her.

Av platene du kanskje burde styre unna denne uka kan vi nevne Belle & Sebastians «Write About Love» (hør her), som VG mener «må ha vært komponert i kollektivt kunstig koma» (terningkast to).

A1 sanker også bare toere for sin comebackplate «Waiting for Daylight» (hør her), der Dagbladets Sven Ove Bakke er særlig streng:

Albumet roterer fantasiløst rundt den daffe MGP-låten «Don’t Wanna Lose You Again» med alt fra feilslått ambisiøse U2/Coldplay-fakter til de billige 80-talls popklisjeenes uutholdelige letthet.

No comments yet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: